Ventilasjonsprinsipper

Omrøringsventilasjon

Prinsippet går ut på at frisk luft skal blandes med den forurensede luften som allerede er i rommet. Luft blåses inn i rommet med så høy impuls, fra en eller flere stråler utenfor oppholdssonen, at hele rommets luftmasse settes i bevegelse. Dette fører til at luftforurensningen i rommet fortynnes. Systemet dimensjoneres slik at lufthastigheten har en akseptabel hastighet når den kommer inn i oppholdssonen. Dette er et ventilasjonsprinsipp som er egnet til både ventilasjon, oppvarming og kjøling. Å bruke ventilasjonsluft til oppvarming kan medføre problemer. Har tilførselsluften høyere temperatur enn romluften kan det oppstå en kortslutningseffekt. Tilluften er da lettere enn romluften og vil stige rett til taket der avtrekksventilene normalt plasseres.

Fortrengningsventilasjon

Luften tilføres rommet med lav impuls direkte til oppholdssonen med en temperatur som er litt lavere enn romtemperaturen. Tilluftsåpningene plasseres i vegg eller i gulvet. Luftbevegelsene i rommet bestemmes i hovedsak av konveksjonsstrømmer generert av varme og kalde flater. Forurensede varmekilder vil bygge opp en sone med høy forurensningskonsentrasjon over oppholdssonen, nær taket. Avtrekket plasseres i tak. Dette er et ventilasjonsprinsipp som kan benyttes i både store og små lokaler. Luftstrømmene i oppholdssonen bestemmes av termiske kilder i lokalet, som personer, belysning og utstyr. Dermed egner dette ventilasjonsprinsippet seg kun for ventilasjon og kjøling, siden varm og forurenset luft skal føres direkte til avtrekk i tak.

Fordeler og ulemper med begge prinsippene: