|
TEK setter krav
til boligers totale energibehov (energirammer). Småhus har et
krav på 125 kWh/m2 pr år + 1600/oppvarmet BRA, for
boligblokker er kravet 120 kWh/m2 år. En slik
energiramme gir fleksibilitet til utforming og materialbruk i
boligen. En kan selv velge om man vil ha en 10 % bedre
varmegjenvinner eller noen centimeter ekstra isolasjon. Energirammen til en bolig skal inneholde alle
energipostene til bygget.
Temaveiledningen til TEK har satt opp
følgende fordeling av energibehovet i småhus og boligblokker:
| |
Småhus [kWh/m2] |
Boligblokker [kWh/m2] |
|
Romoppvarming |
51 |
30 |
|
Oppvarming av ventilasjonsluft |
6 |
7 |
|
Vannoppvarming |
30 |
30 |
|
Drift av vifter og pumper |
8 |
10 |
|
Belysning |
17 |
17 |
|
Teknisk utstyr |
23 |
23 |
|
Romkjøling |
0 |
0 |
|
Kjølebatteri |
0 |
0 |
|
Totalt energibehov |
136 |
118 |
For å beregne disse energipostene skal
standardiserte verdier fra NS 3031 benyttes og
klimadata fra Blindern i Oslo. Energirammen regnes
ut etter formelen:
|
qram= k1 å(UA)/Ag
+ k2V/Ag + k3L/Ag –
k4r |
De tre første postene viser det samlede
energitapet til bygningen:
1)
varmetapet gjennom bygningsdeler (transmisjon)
2)
varmetap på grunn av utettheter (infiltrasjon)
3)
varmetap på grunn av ventilasjon (oppvarming av
ventilasjonsluft)
Den siste posten er det samlede
energitilskuddet til bygget (intern og solvarmetilskudd)
Se forklaring og regneeksempel i
temaveiledningen og
REN veiledning.
Dynamiske beregningsmetoder for energi- og
effektbehov simulerer temperaturer og effekter til oppvarming og
kjøling av bygget. Energibehovet til oppvarming og kjøling
beregnes ved å summere det simulerte effektbehovet over en gitt
tildsperiode. Slike beregningsmetoder kan, i forhold til
stasjonære beregninger, simulere temperatursenkning,
kjøleberegninger, nattventilering automatisk solskjerming,
effekten av behovsstyrt ventilasjon og belysningssystemer og andre
tidsvariable prosesser på en nøyaktig måte. Formelverket
for dynamiske effekt- og energiberegninger finnes i
standarden NS-EN-ISO 13790.
|