Behovsstyrt ventilasjon i boliger

Det har i lang tid vært lovfestet et godt inneklima på arbeidsplasser og i skoler. I den senere tid har det også blitt satt større fokus på inneklima i hjemmet. Med strenge energikrav til boliger krever dette nytenkning når det gjelder ventilasjonen i boliger. Behovsstyrtventilasjon i kontorbygg har lenge vært aktuelt, men ikke i boliger på grunn av de små luftmengdene som har vært nødvendig i slike bygg. Ved behovsstyring av ventilasjonen ønsker man å minimalisere luftmengden samtidig som kravet om godt innemiljø og tilstrekkelige luftmengder tilfredstilles. Luftmengden reguleres i forhold til forurensninger i det rommet som skal ventileres. Målet med å behovsstyre ventilasjonen er å redusere energibruken, samtidig som man oppnår et godt inneklima for de som oppholder seg i bygget. Varierer belastningen i boligen, vil man over året få en energibesparelse i forhold til å kjøre ventilasjonsanlegget på samme luftmengder. Kravet i boliger er i dag et 1/2 luftskifte i timen, samt avtrekk på kjøkken, bad og andre våtrom. Følges forskriftene vil byggene i fremtiden bli så tette at mekanisk tilførsel av luft vil være nødvendig.

Bruksmønsteret i boliger er ulikt bygg der behovsstyring av ventilasjonen har vært aktuelt så langt. Det kan være vanskelig å benytte urstyring, som er en enkel styringsindikator i mange kontorbygg, der arbeidstiden er kjent. Andre vanlige metoder for å regulere ventilasjonen er å se på forurensningskonsentrasjonen i rommet som skal ventileres. Denne kan måles ved hjelp av CO₂ - målere eller fuktmålere. Det blir i dag anbefalt at CO₂ - konsentrasjonen i et rom ikke skal overstige 1000 ppm. CO_{2 -}konsentrasjonen gir også en god indikator på andre forurensninger i rommet som for eksempel lukt. Den mengden lukt en person avgir øker omtrent proporsjonalt med utluftingen av CO₂ og aktivitetsnivået til personen. Luftmengden som skal tilføres et rom, kan også styres etter bevegelsessensorer eller temperatursensorer i rommet. Den aller enkleste måten å behovsstyre ventilasjonen er manuell styring, der brukeren selv stiller inn luftmengden etter komfort.

Det finnes i dag regulatorer som husker bruksmønster fra uke til uke, også kjent som intelligente regulatorer. Dette kan muligens være aktuelt i boliger i fremtiden.

Tilførselen av friskluft kan skje trinnvis eller trinnløst. Trinnvis tilførsel skjer ved ”av/på” regulering av vifter eller ved flerhastighetsmotorer. Trinnløs tilførsel skjer ved turtallsregulerte vifter, ved strupning eller ved å resirkulere avkastluft.

Hvordan ventilasjonen skal styres må variere fra rom til rom. Ikke alle rom i en bolig har samme forurensningsmengde eller - type. Behovet for ventilasjon er dermed variabelt.

Hvordan og hvor det er nødvendig med behovsstyrt ventilasjon er noe jeg skal arbeide med i høstprosjekt og masteroppgave.